Jeg husker følelsen på slutten av min graviditet. Man har gått og bært på et barn i 9 måneder som har vokst fram fra nesten ingenting til et fullverdig menneske. Jeg var spent og redd for alt det nye som ventet - livet ville aldri bli det samme igjen når den lille kom ut. Også fødselen da! Som førstegangsmor har man virkelig ikke snøring på hva som kommer!
Etter selv å ha vært gravid har jeg fått forståelse for hva det innebærer. Jeg husker hvor tungt det var, hvor mange følelser som var i sving.
Når jeg var gravid i uke 39 tok jeg med meg kamera, stativ og selvutløser for å få tatt noen ordentlige bilder av magen før den var borte. Det er jeg veldig glad for i dag. Så fint å se tilbake på, og ikke minst å vise mageboeren når hun blir større!
Bildene under er av en annen mamma som var gravid i uke 39, og bare tre dager senere var den lille ute.